Debatten på NRK – hva vil vi betale for maten?

Torsdag 7.mai ble jeg invitert til Debatten på NRK for å snakke om hva forbrukerne helst vil ha – billig mat, eller mat med bedre kvalitet.

Som jeg også sier i programmet, opplever jeg at mange ønsker å bruke lite penger på mat, hvis de kan. Jeg vet ikke hvorfor det er slik her i Norge, men det er i hvert fall et faktum at nordmenn flest syns det er fristende å kjøpe billige matvarer fremfor å bruke litt ekstra på den gode kvaliteten. Man skal dessuten ha respekt for at folk har ulik økonomi.

Men jeg opplever samtidig at de aller fleste er opptatt av hva vi putter i oss, og hva vi gir til barna våre gjennom maten. Dessuten tror jeg ikke at bildet er svart/hvitt, at folk spiser enten dårlig mat  eller god mat. Jeg tror mange ønsker å servere god og sunn mat til familien (og seg selv) gjennom hele uka, men at dette av og til blir ofret fordi man rett og slett ikke får det til. Av mange forskjellige grunner, gjerne på grunn av den mye omtalte tidsklemma – som er høyst reell for veldig mange der ute.

Og det syns jeg ikke at man skal ta som et nederlag.

Jeg syns nemlig også at det generelt er for høye forventninger til hva folk skal klare å smelle sammen av lekre retter på kjøkkenet midt i uka, og at mange tips og råd om retter man kan servere ligger på et nivå langt over de fleste kan makte å få til på en helt vanlig tirsdag. For ikke å snakke om alle ingrediensene man skal få tak i først, gjerne i butikker som ikke en gang finnes der man bor. Nei. Alle kan ikke være Hellstrøm på kjøkkenet hver dag.

Det er to ting jeg syns er viktig. Det ene er at man får god og riktig informasjon om maten man kjøper, slik at hvis man velger billig så er man klar over hva dette har å si i forhold til saltinnhold, palmeolje eller andre ting som måtte være i matvareproduktet. Det er vanskelig for folk å gjøre gode valg i butikken hvis de ikke helt vet hva de velger i mellom.

Det andre er: Slapp av. Stek en kotelett, lag noen kjøttkaker, kjøp den fiskegratengen. Ikke la matlaging bli en stressmoment. Prøv heller å gjøre det enkelt og server noe grønt ved siden av. Kos dere med maten, og ha en hyggelig stund rundt bordet før ferden går videre til fritidsaktiviteter eller hva det nå enn er som står på programmet.  

HER kan du se Debatten i reprise hvis du vil (jeg kommer inn etter ca 12 minutter.)

HER kan du lese hva Nettavisen skrev etterpå.     

Faksimile fra NRK. 

       

Listemani i lokalavisa

Tvedestrandsposten har vært på besøk, og snakket litt om matblogg – men mest om lister.:-)

Les hele saken her.

 

Foto: Marianne Stene/Tvedestrandsposten

Jeg har vokst opp på Vegårshei i et avislesende hjem. Det var riskaviser som f.eks. Aftenposten og Dagens Næringsliv, og av og til tabloidaviser som Dagbladet eller VG.

Det var også aviser fra Grenland, som Telemarksavisa og Porsgrunns Dagblad fordi både mamma og pappa kommer fra Grenlandsområdet, og likte å holde seg oppdatert på det som skjedde der. Og selvfølgelig var det lokalavisene Agderposten, Tvedestrandsposten og Aust-Agder Blad. 

Etter 20 år i Oslo har jeg flyttet tilbake – ikke til Vegårshei – men til Tvedestrand.

Så lokalavisene fra oppveksten er fortsatt de samme. Og det er en helt strålende måte å komme tilbake til et samfunn på.

Leser du lokalavisene blir du raskt oppdatert på hvilke saker som er viktige i ditt område. Hvordan er kommunens økonomi? Hvordan prioriterer kommunen? Hvilke saker er det konflikter rundt, og hva er betente områder? Hva rører seg i kulturlivet? Hvem har bursdag? Hva er på tilbud?

Et uttrykk som brukes om lokalaviser er at de er både “lim” og “lupe”. De binder oss sammen, og gir oss også informasjon om det som skjer på hjemstedet. Etter at jeg flyttet har jeg ofte startet setningen med: Jeg leste i avisa at… Så lim & lupe kan jeg skrive under på!

Derfor var det ekstra hyggelig da Tvedestrandsposten tok turen innom.

 Les hele saken her.

Ukens matblogger i VG

Torsdag 1.mai er det nøyaktig ett år siden jeg startet å matblogge. Målet var å lage en praktisk og nyttig blogg med hovedvekt på hverdagsmiddager og med ukemenyer og handlelister for hverdagene. Litt fest, dessert og bakst også, selvsagt – men som i livet ellers er det jo flest hverdager. Når man har fri og ferie er det lettere å sette av tid til å lage mat, mens hverdagene er mer travle for de fleste, og da er målet i de fleste hjem å få hverdagslogistikken til å gå opp – og finne enkle, gode retter som er raske å lage, og som alle i familien liker. Det som settes på bordet bør jo også være relativt sunt. (Hva som er sunt og hvor sunt det bør være er det selvsagt litt ulike meninger om…)

Det har blitt et kjempemorsomt år, og jeg er blitt veldig glad i å boltre meg på bloggen min med ulike oppskrifter, og ikke minst å stadig prøve ut nye retter. Dessuten er det stor stas å få tilbakemeldinger på at lesere finner oppskrifter de kan bruke, og at det jeg legger ut er nyttig for flere enn min egen husholdning. Bloggen blomstrer!

Denne uken var jeg ukens matblogger i VG – noe jeg tar som en bekreftelse på at det bare er å stå på og jobbe videre med å skape en nyttig og praktisk blogg for travle familier som trenger inspirasjon og nye ideer til hva til skal sette på bordet når ettermiddagen kommer. 

Hele saken kan du lese her.

Siden januar har bloggen vært tilknyttet Nettavisens bloggplattform. Nettavisen satser på bloggere, og har samarbeidsavtaler med mange ulike blogger fra ulike fagfelt og interessefelt. Ikke minst samfunnsengasjerte bloggere som har mye på hjertet om det som til enhver til foregår rundt oss. Noen med så sterk bloggstemme at de setter dagsorden. Det er et morsomt univers å få være en del av.

I forbindelse med at vårt  samarbeid startet i januar gjorde Nettavisen et intervju med meg som du kan lese her:

Jeg prøver å være en matdetektiv.

Jeg håper mange fortsetter å følge meg videre det neste året også – jeg gleder meg veldig til fortsettelsen!          

 

Intervju Agderposten

I forbindelse med at min kjære gir seg i TV 2 og at vi flytter til Tvedestrand, har min sambygding H.C. Hanssen fra vakre Vegårshei gjort et intervju med oss i Agderposten.

Mest ektemann – noe Tvedestrand – og litt matblogg.

Tekst: Halvard.C. Hanssen
Foto: Jan Espen Torvildsen

De har fire pinnestoler, et hus i Østerkleiv og drømmen om et nytt liv i Tvedestrand. Siri Fossing og Stein Kåre Kristiansen tar imot i et hus tomt for møbler, men fullt av ungeskrål og latter.  Johannes (4) og Sara (2) har tatt huset i besittelse og utnytter fraværet av møbler til runddans gjennom huset. 

– Tvedestrand  var Siris skyld, sier han.
– Og Stein Kåres forslag, sier hun.

Han vet ikke en døyt om Tvedestrand, bare at han gleder seg til å sette i gang et nytt liv her nede.  En av landets mest kjente fjernsynsprofiler tar avskjed som politisk kommentator i TV2 og skrur ned tempoet på yrkesliv og tilværelse.

– Det er en sorg å slutte i en jobb på skjermen i TV2, men den sorgen er jeg ferdig med.  Nå er jeg i etableringsfasen av et liv med to smårollinger i Tvedestrand. Hadde jeg ventet i fire år til jeg ble 67, hadde det vært kroken på døra. Nå kan jeg ta kontroll over min egen avgang og fortsette som frilanser i ti, kanskje 15 år til.

Pappa fanger Sara på full fart gjennom stua så krøllene rister. Han er småbarnsfar på alvor, men det er ikke første gang.

Velsignet med barn
– Unger er en velsignelse, og jeg er blitt velsignet med mange.  Jeg kjenner faktisk ingen som er velsignet med flere unger enn jeg.

Både Sara og pappa smiler, før han slipper henne. For det er bare henne og Johannes nå. De andre barna er store.

– Jeg er blitt en bedre far.  Jeg var dessverre ikke like mye til stede for de andre barna mine. Jeg tror jeg har skiftet bleier flere ganger på disse to enn på alle de andre til sammen. 

De fleste har hørt om Kristiansen og alle ungene, men det generer ham ikke mye at det blir skrevet lenger.
-Det er bare å google meg på nettet. Der står det at jeg har elleve barn. 

For fire år siden var Siris familie fra Vegårshei invitert til barnedåp i Kampen kirke i Oslo.  De skjønte ikke hva som skjedde da Siri og Stein Kåre ble stående ved alteret etter at Johannes var døpt.  De hadde ikke fortalt at de også skulle gifte seg. At de flytter til Tvedestrand kommer ikke som den samme overraskelsen på Siris foreldre. 

– Vi flytter til et sted med nærhet til Siris familie som vi håper de får mye kontakt med.  Bare ikke så nært at vi får mygg og knott på kjøpet, sier Kristiansen med et smil. 

Han er opptatt av fjorden og sjøen og sommerens båtliv. Han vokste opp på Nesodden med fjord på begge sider, men dette er noe annet. Oslofjorden og Bunnefjorden er mer som en innsjø.  Han snakker båt og båtplass uten all verdens oppmerksomhet fra kona.

– Han viser meg den ene båten etter den andre i bladene uten at jeg akkurat tar av, sier hun.
– 20 knop, sier han. Jeg må ha en båt som gjør i alle fall 20 knop for å komme skikkelig utpå uten å bruke for lang tid.  Og så må jeg ha båtplass.
 
Trehusidyll
De har kjøpt hus i Østerkleiv, en bortgjemt idyll av gamle trehus bare et steinkast fra havna. Det er ombygd og påbygd flere ganger, og en del av huset skal gå helt tilbake til slutten av 1700-tallet, men alt er innflyttingsklart til dagens standard.

– Kanskje litt annen farge på veggene enkelte steder. 

Det skjer her og nå med Kristiansen, og det er ingen overraskelse. Vi har møtt hverandre på jobb siden slutten av 70-åra. En gang mellom hylende gråtekoner under en begravelsesseremoni for falne soldater etter angrepet på Det hvite hus i Moskva. Da sto han ganske stille. Ellers er det kjapp- kjapp i jobb og fritid. Arbeids- og treningsnarkoman, alt skal skje her og nå. Hvis det er greit for Siri, tenker jeg. Jeg kjenner henne også.

Sykkelfantomet
Han skal senke tempoet. Racersykkelen er med på biltaket, men han skal ikke sykle like mye som før.  Han har syklet rundt 15 000 kilometer i året. Like langt som mange kjører bil. Hardtreningen og høyt blodtrykk resulterte i stadig tilbakevendende hjerteflimmer. Arytmi. Han hadde en operasjon seinest for en måned siden, og har flere ganger hatt inngrep fra lysken og elektrobehandling for å få riktig rytme.

– Så jeg betaler strømregningen med glede.

Men han ler det ikke bort. Det har redusert trivselen, og han skal senke pulsen og skuldrene i Tvedestrand.  Han fikk en god pensjonsavtale med TV2 og slo til. Nå skal jeg etablere meg som frilanser. Det er vel noe jeg kan gjøre. Lede konferanser og debatter og lignende. Eller foredrag. Jeg har fått henvendelser allerede. 

Maten på utstilling
Han forsvinner han ikke helt fra skjermen heller. Det er mer eller mindre avklart at Kristiansen & Strand skal fortsette, han har tette kontakter med stortinget og slipper ikke taket i det politiske Norge.  De starter frilanstilværelse begge to. Siri slutter som informasjonsrådgiver i Posten og skal utvikle matbloggen sin på fulltid.  Rett fra hjertet, heter den.

– Enkle og rimelige retter for mennesker som haster hjem fra jobb for å lage middag, sier hun.

Likevel litt avansert for ham.
– Jeg blir sendt i butikken for å kjøpe ting jeg ikke har hørt om. Fennikel. Jeg har til og med kjøpt aubergine, men da spurte jeg først om de hadde noe som het det.

Forsøkskaniner for matbloggen er de alle fire.
– Her blir det ikke spist ei potet som ikke er fotografert og lagt ut på nettet først, sier han. 

Han gleder seg til sommeren og er spent på vinteren. Siri vet hvordan vinteren kan være. Hun har gått på skole i Tvedestrand, jobbet på Fram hotell og hatt et liv her. Nå går det i arv til Sara og Johannes som er innskrevet på Skriverstua barnehage.

Og pappa må innstille seg på å møte mennesker som ikke diskuterer politikk hvert år.
– Det var to ting jeg ikke slapp unna med Kåre Kristiansen som far. Det var politikken og bedehuset. Nå kommer vi til Tvedestrand for å begynne et annet liv. Folk snakker kanskje ikke så mye politikk her, men om de snakker om andre ting, så får vi gjøre det vi også.


Agderposten 15.april 2014

#intervju #Agderposten