Intervju Agderposten

I forbindelse med at min kjære gir seg i TV 2 og at vi flytter til Tvedestrand, har min sambygding H.C. Hanssen fra vakre Vegårshei gjort et intervju med oss i Agderposten.

Mest ektemann – noe Tvedestrand – og litt matblogg.

Ekstra hyggelig pris: Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Tekst: Halvard.C. Hanssen
Foto: Jan Espen Torvildsen

De har fire pinnestoler, et hus i Østerkleiv og drømmen om et nytt liv i Tvedestrand. Siri Fossing og Stein Kåre Kristiansen tar imot i et hus tomt for møbler, men fullt av ungeskrål og latter. Johannes (4) og Sara (2) har tatt huset i besittelse og utnytter fraværet av møbler til runddans gjennom huset.

– Tvedestrand var Siris skyld, sier han.
– Og Stein Kåres forslag, sier hun.

Han vet ikke en døyt om Tvedestrand, bare at han gleder seg til å sette i gang et nytt liv her nede. En av landets mest kjente fjernsynsprofiler tar avskjed som politisk kommentator i TV2 og skrur ned tempoet på yrkesliv og tilværelse.

– Det er en sorg å slutte i en jobb på skjermen i TV2, men den sorgen er jeg ferdig med. Nå er jeg i etableringsfasen av et liv med to smårollinger i Tvedestrand. Hadde jeg ventet i fire år til jeg ble 67, hadde det vært kroken på døra. Nå kan jeg ta kontroll over min egen avgang og fortsette som frilanser i ti, kanskje 15 år til.

Pappa fanger Sara på full fart gjennom stua så krøllene rister. Han er småbarnsfar på alvor, men det er ikke første gang.

Velsignet med barn
– Unger er en velsignelse, og jeg er blitt velsignet med mange. Jeg kjenner faktisk ingen som er velsignet med flere unger enn jeg.

Både Sara og pappa smiler, før han slipper henne. For det er bare henne og Johannes nå. De andre barna er store.

– Jeg er blitt en bedre far. Jeg var dessverre ikke like mye til stede for de andre barna mine. Jeg tror jeg har skiftet bleier flere ganger på disse to enn på alle de andre til sammen.

De fleste har hørt om Kristiansen og alle ungene, men det generer ham ikke mye at det blir skrevet lenger.
-Det er bare å google meg på nettet. Der står det at jeg har elleve barn.

For fire år siden var Siris familie fra Vegårshei invitert til barnedåp i Kampen kirke i Oslo. De skjønte ikke hva som skjedde da Siri og Stein Kåre ble stående ved alteret etter at Johannes var døpt. De hadde ikke fortalt at de også skulle gifte seg. At de flytter til Tvedestrand kommer ikke som den samme overraskelsen på Siris foreldre.

– Vi flytter til et sted med nærhet til Siris familie som vi håper de får mye kontakt med. Bare ikke så nært at vi får mygg og knott på kjøpet, sier Kristiansen med et smil.

Han er opptatt av fjorden og sjøen og sommerens båtliv. Han vokste opp på Nesodden med fjord på begge sider, men dette er noe annet. Oslofjorden og Bunnefjorden er mer som en innsjø. Han snakker båt og båtplass uten all verdens oppmerksomhet fra kona.

– Han viser meg den ene båten etter den andre i bladene uten at jeg akkurat tar av, sier hun.
– 20 knop, sier han. Jeg må ha en båt som gjør i alle fall 20 knop for å komme skikkelig utpå uten å bruke for lang tid. Og så må jeg ha båtplass.

Trehusidyll
De har kjøpt hus i Østerkleiv, en bortgjemt idyll av gamle trehus bare et steinkast fra havna. Det er ombygd og påbygd flere ganger, og en del av huset skal gå helt tilbake til slutten av 1700-tallet, men alt er innflyttingsklart til dagens standard.

– Kanskje litt annen farge på veggene enkelte steder.

Det skjer her og nå med Kristiansen, og det er ingen overraskelse. Vi har møtt hverandre på jobb siden slutten av 70-åra. En gang mellom hylende gråtekoner under en begravelsesseremoni for falne soldater etter angrepet på Det hvite hus i Moskva. Da sto han ganske stille. Ellers er det kjapp- kjapp i jobb og fritid. Arbeids- og treningsnarkoman, alt skal skje her og nå. Hvis det er greit for Siri, tenker jeg. Jeg kjenner henne også.

Sykkelfantomet
Han skal senke tempoet. Racersykkelen er med på biltaket, men han skal ikke sykle like mye som før. Han har syklet rundt 15 000 kilometer i året. Like langt som mange kjører bil. Hardtreningen og høyt blodtrykk resulterte i stadig tilbakevendende hjerteflimmer. Arytmi. Han hadde en operasjon seinest for en måned siden, og har flere ganger hatt inngrep fra lysken og elektrobehandling for å få riktig rytme.

– Så jeg betaler strømregningen med glede.

Men han ler det ikke bort. Det har redusert trivselen, og han skal senke pulsen og skuldrene i Tvedestrand. Han fikk en god pensjonsavtale med TV2 og slo til. Nå skal jeg etablere meg som frilanser. Det er vel noe jeg kan gjøre. Lede konferanser og debatter og lignende. Eller foredrag. Jeg har fått henvendelser allerede.

Maten på utstilling
Han forsvinner han ikke helt fra skjermen heller. Det er mer eller mindre avklart at Kristiansen & Strand skal fortsette, han har tette kontakter med stortinget og slipper ikke taket i det politiske Norge. De starter frilanstilværelse begge to. Siri slutter som informasjonsrådgiver i Posten og skal utvikle matbloggen sin på fulltid. Rett fra hjertet, heter den.

– Enkle og rimelige retter for mennesker som haster hjem fra jobb for å lage middag, sier hun.

Likevel litt avansert for ham.
– Jeg blir sendt i butikken for å kjøpe ting jeg ikke har hørt om. Fennikel. Jeg har til og med kjøpt aubergine, men da spurte jeg først om de hadde noe som het det.

Forsøkskaniner for matbloggen er de alle fire.
– Her blir det ikke spist ei potet som ikke er fotografert og lagt ut på nettet først, sier han.

Han gleder seg til sommeren og er spent på vinteren. Siri vet hvordan vinteren kan være. Hun har gått på skole i Tvedestrand, jobbet på Fram hotell og hatt et liv her. Nå går det i arv til Sara og Johannes som er innskrevet på Skriverstua barnehage.

Og pappa må innstille seg på å møte mennesker som ikke diskuterer politikk hvert år.
– Det var to ting jeg ikke slapp unna med Kåre Kristiansen som far. Det var politikken og bedehuset. Nå kommer vi til Tvedestrand for å begynne et annet liv. Folk snakker kanskje ikke så mye politikk her, men om de snakker om andre ting, så får vi gjøre det vi også.

Agderposten 15.april 2014