Italiensk pizza med fire forskjellige fyll

For noen år siden reiste mamma og jeg til Sardinia på en sånn jente-bli-brun-tur. Det var litt før sesong, lurer på om det kan har vært i mai. Vi syns Sardinia var en vakker øy, og vi var stort sett heldige med været også. Bortsett fra et par dager med mye vind. Men det bar litt preg av å være off-season, og de hadde liksom ikke pyntet til den store turistfesten ennå. Jeg husker at mamma, som er en pasjonert hageelsker, nærmest gråt for de halvvisne blomstene i de store kassene rundt forbi. Hun gikk og mumlet “den trenger vann, den trenger vann” store deler av turen.        

Jeg husker ikke hva den byen vi bodde i het, men det var et klassisk turiststed, og jeg hadde ikke all verdens forventninger til maten. På slike turer forventer jeg  de typiske turistrestaurantene, med litt overpriset og ganske middelmådig mat. Så er det heller ikke for maten vi reiser, målet er jo å slappe av, kose seg og få litt farge før den norske og mer kranglete sommeren setter inn. Hvor du aldri helt vet hva du får.

Men der tok jeg grundig feil, gitt.  Vegg-i-vegg med hotellet lå nemlig en pizzarestaurant, hvor du kunne få kjøpt 1 meter med pizza. Jepp. (Du kunne få kjøpt en halv meter også, da. Men det var ikke det de markedsførte sterkest). Vi syns det var et morsomt konsept, men det tok et par dager før vi fikk somlet oss inn der. Og på vanlig norsk sydenvis bommet vi selvsagt på middagstiden, og kom altfor tidlig.

Så satt vi der alene, i et litt kjedelig lokale, og ventet på den halve meteren med pizza vi tenkte holdt til oss to. Vi gikk for en med hvit saus, litt forskjellig type løk, og bacon. Og for å si det sånn – jeg husker kanskje ikke hva den byen het – men jeg husker den pizzaen!
Mange år etter kan jeg lukke øynene og tenke på den vanvittige, deilige, overraskende pizza-opplevelsen. Med akkurat passe tynn, sprø bunn – og helt perfekt fyll oppå.

Det er jo nettopp det som er med italiensk pizza. Det er så enkelt at det er helt genialt, og så enkelt at selv en turistsjappe ved en forblåst strand på Sardinia kan gi deg en helt nydelige matopplevelse. 

Her finner du oppskrift på italiensk bunn.

Her finner du oppskrift på de tre forskjellige pizzasausene jeg har brukt her.

Alle pizzaene steker du mist i ovnen på 200 grader i 15-20 minutter. Jeg bruker ikke varmluft.

Dette er pizzaen som minner om den fra Sardinia. Her har først penslet pizzabunnen med olivenolje, og så har brukt den hvite pizzasausen.
Oppå der har jeg rett og slett løk og bacon. Jeg bruker rødløk, og tørrsaltet bacon i tynne skiver. Inn i ovnen med seg.
Etter den er ferdig kan du ha litt revet parmesan over.

Du trenger: Olivenolje, hvit pizzasaus, rødløk, tynne baconskiver og parmesan. 

Denne sloss om førsteplassen hos meg. Pensle pizzabunnen med olivenolje, smør et godt lag med artisjokkrem på, og ha på serranoskinke (eller annen skinke), halve sherrytomater og litt timiankvister. Eventuelt et dryss med tørr timian i stedet. Etter den kommer ut av ovnen kan du dryppe litt ekstra olivenolje på, og ha på finrevet parmesan.

Du trenger: Olivenolje, artisjokkrem, skinke, sherrytomater, timian og parmesan. 

Her er den klassiske med tomatsaus. Pensle bunnen med olivenolje, smør på tomatsaus, og ha på mozzarella og skinke. Etter den er kommet ut av ovnen kan du ha på pinjekjerner også, og masse fersk ruccola eller litt fersk basilikum hvis du heller vil det. Litt olivenolje og parmesan gjør seg veldig bra på denne også.

Du trenger: Olivenolje, rød pizzasaus, mozzarella, skinke, pinjekjerner ruccula (eller basilikum) og parmesan.  

Dette er vår favoritt (av og til er jeg litt usikker, for jeg er veldig svak for den med artisjokkrem også).

På første pizzabit med denne synker vi litt sammen, og forsvinner inn i et slags indre nytelseseksil.

Ingen saus. Pensle bunnen med olivenolje, og dryss på litt havsalt. Ha på finrevet parmesan utover bunnen, og klatter av mozzarella her og der. Legg på så mange biter av blåmuggost du vil ha. I tillegg må du ha skiver av fiken, og biter av valnøtter. Litt olivenoljedrypp og ekstra parmesan etter steking.

Pizzahimmelen venter.   

Du trenger: Olivenolje, grovt havsalt, parmesan, mozzarella, gorgonzola (eller roquefort), valnøtter og fiken.  
 
 

 #pizza #italienskpizza #pizzasaus #pizzaoppskrift

    

     

  

2 kommentarer
    1. Og vips så var jeg satt tilbake til en herlig helg på hytteslottet. Må bli pizza ikveld altså 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg