Erlends enkle grytebrød

…og en skoletime.

Jeg er ingen tilhenger av pekefingre. Så jeg misjonerer ikke på bloggen min, eller moraliserer rundt hva leserne mine bør eller ikke bør spise. Jeg har ingen tro på pekefingre som motivasjon.

I den grad jeg mener noe her, er det vel at jeg synes det er altfor mye matjåleri i Norge. Vi dynges ned av matprogrammer på TV som forteller oss at en hver nærmest bør være gourmetkokk på sitt eget kjøkken. Jeg synes det er noe sprøyt. Som en matglad norsk-italiener sa i et intervju jeg leste en gang i fjor – ingen i Italia serverer gourmetmat hjemme til sine gjester. Når det kommer til mat, synes jeg vi skal lytte til italienere. Gourmetmat spiser du på restaurant. Laget av en kokk. Som er et eget yrke. Med en egen utdannelse.

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Det betyr ikke at vi ikke kan spise god og vellaget mat hjemme – men vi trenger altså ikke legge lista så høyt. De færreste snekrer sine egne hus, eller legger sine egne rør på badet. Det som skiller matlaging fra snekring eller rørlegging er jo at alle må spise. Hver dag. Derfor trenger vi å kunne lage enkle gode retter vi kan sette på bordet, og vi trenger å vite litt om maten vi spiser. For eksempel hvor den kommer fra og hvordan den er produsert, og hva den inneholder. Slik at vi unngår å spise noe vi ikke har lyst til å gi verken våre barn eller oss selv. Og det er jo ok å vite at de dyrene som brukes til matproduksjon har spist ålreit for, og levd et ålreit liv før de havner på bordet vårt.

Som en matblogger med forkjærlighet for karbohydrater i alle varianter, er det en drøm å få et ekte baker til nabo. Det skjedde rett før jul, og det er hyggelig på veldig mange plan. (I samme husholdning finnes også bestekompisen til min sønn.)

Bakere er en utdøende rase i Norge, litt som med smeder og skomakere. Og når vi først er på temaet matens opprinnelse, er det fordi de fleste brødene og bollene du og jeg spiser produseres i Polen eller et annet østeuropeisk land (eller i EU som det står på posen) i millionantall, sjokkfryses og skyfles over grensa til Norge i trailere. Der de kanskje forblir fryst opptil et år, før de stekes i butikken og selges for en billig penge til deg og meg. Mens Erlends (bakernaboen) nydelige firkornbrød, rugbrød, kanelsnurrer og boller bakes om natten. Av ham. Med ingredienser kjøpt til norske innkjøpspriser. Og han skal leve av dette. I Norge. Så ja – prisen blir litt annerledes enn på de polske frysebrødene.

Men det er ikke brødene bakt i norske bakerier som er dyre. Det er de østeuropeiske frysevarene som er så billige at du faktisk kan selge en pose med tre boller for sekskronerogfemogsøttiøre eller hva de koster nå for tiden. Men du får selvsagt det du betaler for. Akkurat som at du får en Elsa Frozen-kjole som klør hvis du velger å kjøpe en kinesiskprodusert en på nett til jul.(Oh yes I did.)

Så nå får våre polske brød stadig konkurranse fra Erlend sine her i huset. Hele julen har vi mesket oss med dansk rugbrød og firkornbrød. (Jeg har forresten ikke sett så mye til rugbrødene, for cowboyen hegner veldig om dem.)

Et alternativ er selvsagt å bake selv. Jeg er litt lat når det kommer til baking. Men dette fantastiske grytebrødet – det gidder selv jeg. Også så glad jeg blir når det kommer ut av ovnen! Ikke bare er det godt for magen – jeg tror det er godt for min psykiske helse også. Jeg blir så glad! For ikke å snakke om lukten! Lukten av nystekt brød overgår det meste av lukter. 

Dette er baker Erlends superenkle oppskrift. Rør sammen noen få ingredienser, la deigen stå til neste dag – hvelv den over i ei gryte og stek den. En ypperlig øvelse for alle som ønsker seg hjemmebakt brød til frokosten. Du trenger en gryte med lokk som tåler høy varme. Vær spesielt obs på plastknotter på lokk som kan smelte osv. Jeg bruker en støpejernsgryte. 

Og hvis du ser en baker i omgivelsene dine – kjøp et brød da vel. Og skal jeg driste meg til en liten pekefinger likevel – ikke klag på prisen.

Fra kjøkkenbenk til frokostbord: 2 minutter å røre sammen deig, heve over natta (12 – 24 timer), steke i 45 minutter.

Dette trenger du

400 gram hvetemel
100 gram sammalt grov hvetemel, eller noe annet – du kan også bruke 500 gram hvetemel for et finere brød
1 ts salt
1 ts honning, sukker eller sirup
1 ts (strøken) tørrgjær
4 dl vann. Vanlig temperatur, ikke så kaldt, ikke så varmt.

Tips: Skal du bake et brød som tilbehør til gryter e.l. kan du ha med finhakkede urter i deigen. For eksempel rosmarin, timian eller begge deler.

Slik gjør du

Finn frem ingrediensene.

Rør ingrediensene sammen  i en bakebolle. Det skal være en ganske klissete deig.

Sett bakebollen på kjøkkenbenken med plast over, eller et lokk.

(Hvis du synes den tar mye plass på benken, kan du f.eks. sette den inn i en kald stekeovn.)

Her er deigen neste dag.

Sett gryta inn i kald ovn. Hos meg får den plass når risten står på nest nederste rille.

Skru ovnen på 250 grader, og vanlig over/undervarme.

Når ovnen er varm tar du gryta ut, og drysser et lett meldryss i bunnen.

Hvelv deigen din oppi gryta.

Stek i 30 minutter med lokket på – ta av lokket og stek i 10 minutter til – eller til brødet ser omtrent slik ut.

Sett brødet på bordet og føl deg som en verdensmester.

 
#grytebrød #brød #bakst #baker #brødbaker #frokost #lunsj