Glutenfri pizza

Vi er ganske heldige her i huset, det er ingen allergier hos noen av oss – i hvert fall ikke som vi vet om. Min 6-åring påstår at han er allergisk mot høye lyder – noe jeg kan si meg enig i. Men at man skal kalle den en allergi vil nok noen i den medisinske verdenen protestere mot.

I det hele tatt er det lite allergier både i familien ellers og i vennegjengen, selv om en venninne mener at Kiwi burde være våpenet hvis noen skal drepe henne. Eventuelt Kiwi rullet i litt hasselnøtter.

Men jeg liker å servere mat som alle kan spise, så jeg er ganske påpasselig med å sjekke om noen har noen allergier før de skal spise hos meg for første gang. Eventuelt om det er noe man ikke kan spise av andre grunner. Jeg er glad i å lage mat, men den viktigste ingrediensen i et måltid er likevel det å nyte maten sammen, og ha et sosialt fellesskap rundt bordet. Og da er det jo litt kjipt hvis noen ikke kan spise det du har laget.

Her forleden skulle jeg ha en ny barnevakt, en nabojente med glutenallergi. Vanligvis er det en anledning hvor jeg ikke lager mat i det hele tatt – det er liksom noe av greia med å ha barnevakt. Barnefri og kjøkkenfri. Da spør jeg ungdommen hva de vil ga – og det får de. Min niese og hennes venninne sitter gjerne barnevakt hos oss, og de vil gjerne ha ferdigpizza. Så da er det ut i butikken og skynde seg til kassa med pizzaen før noen ser hva matbloggern har i vogna.:) Hvis de vil ha ferdigpizza, så skal de få ferdigpizza.

Men denne gangen ville jeg gjerne lage pizzaen selv, og prøve meg på en glutenfri variant. Det morsomme er at det ble niesen og venninnen som endte opp med oppdraget likevel – og dermed ble ferdigpizzaen byttet ut med en glutenfri variant. Og for en suksess! De synes pizzaen var knallgod – og det synes jeg også. Jeg kom halsende til konserten med et stykke pizza i hver hånd. Så nå spørs det om jeg ikke har frelst frøknene fra ferdigpizza. Men denne lager jeg gjerne om igjen altså. Det tar litt tid å steke den, men ellers er det egentlig enklere enn annen pizza. Den skal ikke heves, og deigen blir nesten som modelleringsleire som du bare kan trykke ut på bakeplata. Veldig lettvint.

Nå begynner 6-åringen på skolen – og dukker det opp en glutenallergiker i vennegjengen vet jeg i hvert fall hva jeg skal lage! 

Nok til to langpanner

Fra kjøkkenbenk til sulten munn, 10 minutter å lage deig, 25-30 minutter å forsteke, 20-25 minutter å steke med fyll.

TIPS! Engangshansker er geniale når du skal arbeide med denne deigen. Jeg kjøper en stor pakke på Europris som jeg har i en evighet. Jeg bruker det også når jeg f.eks. skjærer chili, eller jobber med kjøttdeig.

Dette trenger du

400 gram hvetemelserstatning
400 gram rismel
1 ts salt
1/2 ts bakepulver
4 ss (strøkne) sukker
1 pose tørrgjær
6 dl lunkent vann
3 ss olivenolje

Slik gjør du

Bland det tørre. Rismel og hvetemelserstatning finner du i “fri for”-hylla i butikken. 

Ha mel, tørrgjær, sukker og salt i en bolle.

Ha i lunkent vann og olivenolje. Vannet skal være omtrent som kroppstemperaturen din, ca 37 grader.

Jobb deigen sammen til den er en fin masse.

Sett stekeovnen på 175 grader.

Del deigen i to. Ha bakepapir på et brett, og trykk, dra og jobb deigen ut til hele plata. Pizzaen skal være veldig tynn. Deigen er ganske kompakt, så tykk pizzabunn blir ikke noe godt. Du er på jakt etter den italienske følelsen her.

Forstek bunnen på 175 grader midt i ovnen i 25-30 minutter. Det gjør ingenting om den sprekker/krakelerer.

Så tar du pizzaen ut, legger på ønsket fyll, og steker den på samme temperatur midt i ovnen i 20-25 minutter til.

Her kommer noen forslag til fyll:

Lag pizzasaus ved å kjøre en boks hakket tomat, en håndfull basilikum, 1 fedd hvitløk, 1 ss god olivenolje, 1 ts sukker, 1 ts salt og 1 knivsodd kajennepepper i stavmikseren. Ha på saus, masse revet oss og biter av skinke.

Denne falt i smak både hos fjortiser, 6- åringen og 4-åringen.

Det er også deilig å bare ha noen skiver med tomat og mozzarella sammen med tomatsaus og revet ost. På en slik pizza holder det med 2 gode tomater og 1 mozzarella.   

Denne kom jeg halsende med på konsert – smør pizzaen med et lag creme fraiche. Smuldre litt blåmuggost på – så mye du har lyst på egentlig. Ha noen skiver av god spekeskinke på, og dryss lit valnøtter utover. NAM! (Denne testet fjortisene også – og selv om de ikke liker blåmugg sånn ellers – synes de det var veldig godt på pizza.)

Bye, bye grandis?

#pizza #glutenfritt #glutenfripizza   
 

 
 

              

      

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg